Bålforbudet forklart: hva som faktisk er forbudt fra 15. april til 15. september

En glemt engangsgrill på Trømborgfjella i Indre Østfold satte fyr på skogen en tirsdag i mai 2023. Det tok seks dager, to helikoptre, drone med varmesøkende kamera og nesten en kilometer med slanger å få kontroll på brannen. Arealet som brant, tilsvarte 75 fotballbaner, og regningen landet på sju millioner kroner før man i det hele tatt hadde talt opp tapte arbeidsdager. Det som startet alt sammen, var noe de færreste tenker på som bål.

Det er poenget med regelen folk kaller bålforbudet: den handler ikke bare om bålet med flammer og bålring. Forskrift om brannforebygging § 3 sier det slik: «Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander i eller i nærheten av skog og annen utmark.» Brannfarlige gjenstander er en videre kategori enn bål, og Norsk Friluftsliv er tydelige på hva den dekker: du har ikke lov til å tenne bål, fyre i bålpanne eller bruke engangsgrill i eller nær skog og utmark i denne perioden. Forbudet omfatter alt fra skog og lyng til gress, snaufjell, holmer og strandområder – ikke bare skogholtet du kanskje ser for deg.

Hvorfor akkurat engangsgrillen

Engangsgrillen ser ufarlig ut fordi den kommer ferdig innpakket og brenner seg selv ut. Men glørne kan holde seg varme lenge etter at grillingen er over, og en glemt grill satt rett på bakken eller i tørt gress er nok til at det tar fyr. DSB skriver det rett ut: «Uansvarlig bålbrenning og bruk av åpen ild er de vanligste årsakene til branner i skog og utmark.» Det er nettopp derfor loven ikke skiller mellom et bål med bålring og en engangsgrill på bakken. Faren ligger i den åpne ilden, ikke i hvilket utstyr den kommer fra.

Unntakene, og hvem som bestemmer dem

Forbudet er ikke absolutt. Forskriften åpner for at du kan gjøre opp ild dersom kommunen har gitt tillatelse, dersom kommunestyret har vedtatt en lokal forskrift som tillater det, eller dersom «det er åpenbart at brann ikke kan oppstå». Det siste er ment strengt: snødekket mark er et opplagt eksempel, en fuktig augustkveld etter en regnbyge er det ikke. Det er også kommunen som kan stramme inn motsatt vei: når brannfaren er spesielt stor, eller det foreligger andre ekstraordinære forhold, kan kommunen innføre forbud mot åpen ild når som helst i året og hvor som helst utendørs i kommunen, i inntil 60 dager. Vil du vite om det gjelder skjerpet forbud der du skal gå, er det kommunens brannvesen som har svaret, ikke en generell regel.

Selv turfolk som kjenner reglene, har en tendens til å strekke det siste unntaket til å dekke akkurat den situasjonen de selv står i. Det er nettopp den strekken loven ikke gir rom for: skjønnet ligger hos den som skal svare for brannen etterpå, ikke hos den som fyrer opp.

Regelen som gjelder hele året

Under sommerforbudet ligger en videre plikt som aldri tar sommerferie. Brann- og eksplosjonsvernloven § 5 slår fast at «enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges». Det gjelder i januar like mye som i juli. Bålforbudet fra 15. april til 15. september er altså ikke unntaket fra en ellers fri rett til å fyre i skogen – det er en skjerping av en aktsomhetsplikt som gjelder uansett årstid.

Så neste gang turen går innom en rasteplass med engangsgrill i sekken: det er ikke bålet reglene bryr seg om. Det er ilden, uansett hvilket utstyr den kommer fra.